 Gi oss skjelettene våre!En dokumentar om en mørk tid i |
||
Det her er den utrolige historien om to hodeskaller som er innelåst i en mørk kjeller på Anatomisk institutt i Oslo. Spørsmålet er om hodeskallene tilører simple mordere eller frihethelter i en kamp mot rasisme og undertrykkelse?
Forskere på Anatomisk institutt ser Mons Somby og Aslak Hætta, som ble halshugget i Alta år1854, som mordere ble de avrettet på rettferdighetens alter. Ifølge dem er også hodeskallene statens eiendom og forskerne har all rett til å holde hodeskallene i fortsatt fangenskap.
Mons Somby og Aslak Hætta roper for 142. året sitt stumme budskap mot rasisme og undertrykkelse, men ropene forstummes mot de kalde veggene i en mørk kjeller. I 1852 gjorde de to sammen med flere opprør mot en korrupt øvrighet i Kautokeino og de to måtte for dette bøte livet for bøddelens skarpslipte øks. Hodene ble lagt i en sekk og fraktet via Kautokeino og Finland til Oslo.
Dengang var nøden stor, riksgrensene var stengt og vinterbeitene for deres reinflokker dermed utilgjengelige, folket ble holdt nede med alkoholens og kirkens hjelp. Handelsmannen som håldt menneskene i slaveri med alkohol og lensmannen, en tidligere rømt fange fra Sverige, som med loven beskyttet handelsmannens virksomhet, ble drept, og sognepresten, som velsignet det hele, ble mishandlet. Øvrighetets triumvirat var ansvarlig for en åndelig og materiell nød som tiden førte med seg. De to fremste opprørslederne var nettopp Aslak Hætta og Mons Somby.
På det Atnatomiske instituttet holdes hodeskallene til to mordere fanget. I den samiske historie er det hodeskallene til to frihetshelter, som bærer budskapet om en kamp mot rasisme og undertrykkelse.
Hos forskerne finnes også annet materiale som vitner om en mørk tid i den Nordiske historien. Fotografier fra 30-tallet, tatt av "fysiske antropologer". I dem vises nakne mennesker som ser inn i kameraøiet med skam. Her finnes også noen av mine forfedre, strenge lestadianere som betraktet fotografi som synd. De ble tvunget til å kle seg nakne og la seg skjendes av antropologenes kameraer for vitenskapens store sak. I institutets arkiv finnes også redskapene som forskerne anvendte; måleutrustning for skallar og skjelett. Nøyaktig samme modell ble brukt av tyskerne og resulterte i millioner døde jøder? Hva var målet for de Nordiske forskeres iver? De som slepte på disse redskap rundt på ulike plasser i Sameland? I Uppsala i Sverige fantes det Rashygieniska institutet. Det var verdensledende og til og med tyskerne var imponert av metodene. I Norge utførte forskere på 30-tallet omfattende gravplyndringer i Finnmark i jakten på skjelett , på tross av lokalbefolkningens hårde motstand. Også i Finland fantes overraskende mange ivrere for den rasehygieniske tanken, selv om deres "problem" hadde et annet innhold. De hadde alliert seg med nasistene og ville bevise for den Ariske rasen at finnene ikke var rasemessig beslektet med den samiske underrasen, på tross av den nære språklige slektskapen.
Filmberettelsens ramme er den kamp som Mons Somby og Aslak Hættas slekninger fører for å gjenopprette deres ære. Niillas Somby er den ledende kraften. Han har engasjert sameorganisasjoner og menneskerettsaktivister i saken. Kravet er; Gi tilbake våre helters skjelett! For de eldre menneskene som minnes opprøret i Kautokeino, handler det om mer jordnære ting. For dem er det viktigst at Monss Somby og Aslak Hætta begraves i samisk jord, slik at de får hvile ifred.
Mot dem står forskere som forsvarer "statens eiendom", den som oppsto gjennom avrettingen. De står også på den frie vitenskapen side, de argumenterer for viktigheten av å beholde skjelettene for forskningsformål. Det Anatomiske instituttet har over 3000 sameskjelett i sitt forråd. De er stolte over å tilhøre de fornemste instituttene i verlden på dette område, derfor vegrer mot å utlevere skjelettene når delegasjonen med slektingene en dag kommer for å hente Mons og Aslak til den Siste Hvile.